Vi vaaknet opp paa morenen paa bredden innerst i Van Keulenfjorden. Synet av hvordan Nathurstbreen har fylt opp hele fjorden slaar i mot oss. Det er vanvittige krefter som har vaert i sving og det er med en viss aerefrykt vi begynner vandringen paa moreneryggen utover fjorden. Vi beundrer synet av isen som blinker vakkert i turkis, samtidig som svarte striper av stein og grus som er loftet opp fra morenen, minner oss om kraften som ligger i breen. Innimellom knaker det i isen og det er som om den ynker seg dypt inn i sitt eget indre. Vi er spente paa hvordan det ser ut ytterst der brefronten moter havisen. Det er der det avgjores om vi vil klare aa krysse fjorden og om vi vil ha muligheten til aa naa Sorneset, det sorligste punktet av Spitsbergen. (Sorkapp er en liten oy rett utenfor Sorneset, som sjelden er tilgjengelig pga lite havis.)
Vi naar brefronten og ser et belte med 50 meter havis. Den er ispedd kolosser av is, noen aapne sprekker med vann og ny frossen is.
-Dette gaar bra, sier Seb.
-Jeg har trent saa mye paa aa gaa gjennom isen, at jeg kan gaa foerst.
Vi legger en plan for ulike scenarioer, skrur isskruer gjennom isen for aa sjekke tykkelsen og Seb begynner i front. Vi finner en vei mellom isklumpene og naar vi naermer oss den andre siden blir havisen tykk, flat og perfekt aa gaa paa. Trygt over pa den andre siden kan vi slippe jubelen los! Vi har funnet en rute rundt Nathurstbreen som har stoppet de fleste ekspedisjoner de siste aara. Vi kom over fjorden og naa har vi muligheten til aa naa Sorneset!
(Oppdatert fra den polske forskningsstasjonen i Hornsund)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar