Amund:
De tre bjørnemøtene var fantastiske. Den første på 1000m, deretter en på 200m og til slutt ei binne med unge på 30 meter. Utrolig vakre dyr og man forstår hvorfor isbjørnen er kongen av Arktis - de lyser respekt.
Sebastian:
Det største høydepunktet var å krysse havisen på Van Keulenfjorden. Nathurstbreen hadde rast ut og fylt opp en mil av fjorden. Vi klarte å krysse havisen i front ved å finne en vei mellom råker og isblokker. Kjempegøy!
Berthe:
Å kjøre ned Doktorbreen og se hvordan Nathurstbreen hadde fylt opp Van Keulenfjorden med kolossale isblokker var en utrolig opplevelse. Det så ut som det var krig og verdens undergang på en gang, samtidig som kreftene i isen var utrolig fascinerende. Brutalt vakkert :-)
Anved:
Det kuleste var å komme helt syd til Sørkapp. For då var liksom det vanskeligste unnagjort :-)
torsdag 3. mai 2012
tirsdag 1. mai 2012
Oppsummering
Plutselig er
trær, varmegrader og mørke kvelder igjen en del av vår hverdag. Det er en stor
kontrast til den drøye måneden vi koste oss med lyse døgn og midnattssol på ski
i arktisk. Her er 4Svalbards egen oppsummering med noen smakebiter fra
hverdagen i form av bilder.
Den orange linja er transportetappen
sørover fra Svea. Den grønne er Spitsbergen på langs.
Tidsmessig
har vi brukt en stor del av turen i de sørligste delene av Spitsbergen. Det er
vi glade for. Sørkappland er «no man`s land», en fantastisk og vill natur. I
motsetning til de typiske Svalbard fjellene rundt Longyearbyen med flate
topper, bærer landskapet her mer preg av alpene. Vi går opp jevne breer,
passerer pass mellom fjellkjedene og går en ny bre før et nytt pass. Sånn
tripper vi mellom herlige fjellkjeder i stor naturglede. I tillegg har våre tre
møter med isbjørn skjedd i sør. Først tidlig på turen dag to og tre i
Rindersbukta, før et spennende nærmøte i sør. Alle bjørnene opptrådte rolig, og
kun binna med unge i sør måtte skremmes bort med signal pistol.
Binne med 2års unge. Spennende!
I sør gikk
vi også på fjordis flere ganger. Det var tre ulike opplevelser, med
plankekjøring på Rindersbukta, tett trygg drivis i Isbukta og den nesten
uvirkelige trippingen mellom store breisklumper på fersk havis i Van Keulenfjorden.
Lenger nord ble det flere scooterspor og store, flate breplatåer, der man følte
seg som en vandrer i antarktisk. Disse enorme kontrastene som finnes på
Svalbard gjør denne turen så utrolig spennende. Svalbard er så mye mer enn de
typiske områdene rundt Longyearbyen som de fleste besøker. Sørkappland peker seg
ut som et vilt og fantastisk naturområde. Fritt for scooter spor med få besøk
av tobeinte. I nord er det mer monotont, men også der er fjellene spennende. Spesielt
Atomfjella og Newtontoppen, som er den høyeste på Spitsbergen er flotte
områder.
Sørkappland!
Bare 2 mil
fra Spitsbergens nordligste punkt ligger en åpen hytte med navnet Polheim. Den
er også verdt noen linjer. Der ankom vi en dag tidligere enn vi trengte, og
fikk en herlig hviledag før sjarmøretappen opp til Verlegenhuken. Å sitte
innendørs i varmen med utsyn mot Wijdefjorden og dens stilleflytende isklumper
var en fryd for sjelen. Vi fikk tid til å ta inn inntrykkene, mens vi fortsatt
var ute i vår lekestue. Å nå Verlegehuken var en herlig følelse. Vi satt
bjørnevakt og sov lite den siste natten. Scooterturen sørover var lang og
humpete med lite sikt og mye vind. Kjekt at vi passerte områdene på ski i solskinn
noen dager tidligere, i white-out ville vi brukt lenger tid.
Utstyret har
fungert utmerket på turen, så til våre sponsorer må vi bare takke og bukke. Vi
har alltid hatt klær til å regulere varmen, om vi har jobbet hardt fysisk eller
vært mer i ro. Brennerne har gitt oss vann og mat og teltene ly og varme. Å ha godt utstyr er en viktig trivselsfaktor som
bidrar til trygghet i hverdagen.
PS! I morgen
kommer et siste innlegg hvor alle nevner hvert sitt høydepunkt fra turen,
samtidig som det kommer enda noen bilder. Takk til alle som har fulgt oss.
Håper dere tar turen til Svalbard en dag, det er verdt besøket uansett!
Abonner på:
Innlegg (Atom)