Oppsummering

Plutselig er trær, varmegrader og mørke kvelder igjen en del av vår hverdag. Det er en stor kontrast til den drøye måneden vi koste oss med lyse døgn og midnattssol på ski i arktisk. Her er 4Svalbards egen oppsummering med noen smakebiter fra hverdagen i form av bilder.

Den orange linja er transportetappen sørover fra Svea. Den grønne er Spitsbergen på langs.

Tidsmessig har vi brukt en stor del av turen i de sørligste delene av Spitsbergen. Det er vi glade for. Sørkappland er «no man`s land», en fantastisk og vill natur. I motsetning til de typiske Svalbard fjellene rundt Longyearbyen med flate topper, bærer landskapet her mer preg av alpene. Vi går opp jevne breer, passerer pass mellom fjellkjedene og går en ny bre før et nytt pass. Sånn tripper vi mellom herlige fjellkjeder i stor naturglede. I tillegg har våre tre møter med isbjørn skjedd i sør. Først tidlig på turen dag to og tre i Rindersbukta, før et spennende nærmøte i sør. Alle bjørnene opptrådte rolig, og kun binna med unge i sør måtte skremmes bort med signal pistol.

Binne med 2års unge. Spennende!

I sør gikk vi også på fjordis flere ganger. Det var tre ulike opplevelser, med plankekjøring på Rindersbukta, tett trygg drivis i Isbukta og den nesten uvirkelige trippingen mellom store breisklumper på fersk havis i Van Keulenfjorden. Lenger nord ble det flere scooterspor og store, flate breplatåer, der man følte seg som en vandrer i antarktisk. Disse enorme kontrastene som finnes på Svalbard gjør denne turen så utrolig spennende. Svalbard er så mye mer enn de typiske områdene rundt Longyearbyen som de fleste besøker. Sørkappland peker seg ut som et vilt og fantastisk naturområde. Fritt for scooter spor med få besøk av tobeinte. I nord er det mer monotont, men også der er fjellene spennende. Spesielt Atomfjella og Newtontoppen, som er den høyeste på Spitsbergen er flotte områder.

Sørkappland!

Bare 2 mil fra Spitsbergens nordligste punkt ligger en åpen hytte med navnet Polheim. Den er også verdt noen linjer. Der ankom vi en dag tidligere enn vi trengte, og fikk en herlig hviledag før sjarmøretappen opp til Verlegenhuken. Å sitte innendørs i varmen med utsyn mot Wijdefjorden og dens stilleflytende isklumper var en fryd for sjelen. Vi fikk tid til å ta inn inntrykkene, mens vi fortsatt var ute i vår lekestue. Å nå Verlegehuken var en herlig følelse. Vi satt bjørnevakt og sov lite den siste natten. Scooterturen sørover var lang og humpete med lite sikt og mye vind. Kjekt at vi passerte områdene på ski i solskinn noen dager tidligere, i white-out ville vi brukt lenger tid.

Utstyret har fungert utmerket på turen, så til våre sponsorer må vi bare takke og bukke. Vi har alltid hatt klær til å regulere varmen, om vi har jobbet hardt fysisk eller vært mer i ro. Brennerne har gitt oss vann og mat og teltene ly og varme. Å ha godt utstyr er en viktig trivselsfaktor som bidrar til trygghet i hverdagen.

Verlegenhuken, lengst nord.

PS! I morgen kommer et siste innlegg hvor alle nevner hvert sitt høydepunkt fra turen, samtidig som det kommer enda noen bilder. Takk til alle som har fulgt oss. Håper dere tar turen til Svalbard en dag, det er verdt besøket uansett!